An incomplete history, description and guide as it applies to the particular style from the area of Tinn in northern Telemark, Norway.

Rosesaum is the name of the gorgeous embroidery found on the straps, apron and skirt borders of the Tinn bunad. It is the key to and signature of this bunad and its presence is one of the non-negotiable aspects. However, each artist is allowed her/his own style within (somewhat vague) limitations. Pinning down a definition has proven to be somewhat tricky. When I began this project in 2013, even finding detailed examples from Tinn was near-impossible; now they abound on Facebook¹ and Pinterest². Since this is a living art about which I am continually learning, this post will be updated from time to time.

In the beginning
First, a brief history of this type of embroidery. If you search for “rosesaum” at Norway’s Digital Museum (Digitaltmuseum), you will find examples of colorful, curving, swirling woolly stitchery on everything from tablecloths to socks.

Rosesaum in Tinn began around 1850 as an art inspired by rosemaling– that gorgeous, rich decorative painting that Telemark is known for. Rosemaling developed in Norway’s (and Sweden’s and a part of Holland’s) rural valleys as a folk art echo of the Baroque and Rococo styles popular in Europe in the late 1600-1700’s and each area has its own style of this craft³.

Telemark’s colorful, flowing decorative style is rendered not only in paint but also in wool embroidery, as well as other media such as pewter⁴. The main design elements are C’s and S’s which are often connected, vibrant colors and asymmetry in the overall pattern. Norway has rich iron oxide deposits which influenced the paints available many years ago and rosemaling and rosesaum both use beautiful shades of red as a main part of their color schemes.

Development
This style of embroidery developed and grew in the valleys of northern Telemark. In other parts of Norway, many of the embroidery patterns used on the bunads began to be set, with little variation seen today. By contrast, the embroidery used on the bunad from Tinn is expected to show slight differences, each one a reflection of the individual who made it.

Øytesin Haugen writes that “the people of Tinn [Tinndølen, or those who speak the dialect of Tinn] used their creativity and developed new and groundbreaking trends in art forms such as rosemaling and folk music. They also developed special qualities within the areas of architecture, handwork crafts, and folk costumes. For example, the women’s bunad from Tinn is well known for the ‘free rosesaum’ that gave room for individual expressions.”⁵

In her 1993/1997 seminal book Folk Costumes of Norway, Heidi Fossnes writes about a conversation she had with two rosesaum experts in Rjukan, Anne Marie Aarstad and Åse Ingolfsland. Because of copyright issues- and for the sake of space- I won’t translate the entire conversation, but if you have access to the book, I highly recommend a study of their comments on page 123.

The main gist is that Tinn’s rosesaum has been around since the late 1800’s, is sewn according to the individual’s own taste, is a homemade replacement for the costly jaquard and damask silk ribbons used on the previous bunad style (skjælestakken), the skirt and apron borders are begun in the middle and sewn to one side and then from the middle to the other side so they match, the embroidery is often- but not always- sewn by a family member for another family member, and Anne Marie says that  by the time she is finished with the 6 meters of embroidery for one bunad, she is so attached to it that it is almost like a part of her family and it can be hard to let it go. (Amen to that.)

Today
These days, the technique and beauty of this art is taught in small groups in and around the town of Rjukan and other parts of the Tinn community. They gather around long tables, where wearing optical magnifying headbands can be helpful, and share informal or formal instruction on the materials, the design, the stitching and all pertinent knowledge so that a mother, aunt, grandmother, great-aunt or uncle can give a gift of beauty, personal sacrifice, national pride, and individual style to a beloved family member.

It is not uncommon for a bunad to have the rosesaum sewn by one person and the pattern for the bunad created by another and the actual bunad sewn together by a third person. In fact, if you own an old Tinn bunad, you can go to the Tinnbunaden og Skjælestakken⁶ Facebook group and post a picture of it. There will be people who can help you name the person who did the embroidery as well as the pattern-maker and the seamstress. Especially if you can give a few hints as to the town of the original owner.

This Facebook group is especially helpful overall. It is made up of people who love these beautiful bunadene. They are willing to help those of us who have (sometimes odd) questions and they are happy to share pictures and information with anyone who is interested. There are specialists in almost every part of the bunad, including the jewelry that belongs to it.

It’s a closed group, but the members are open-hearted, so don’t be afraid to request a membership. They also share warnings from time to time of where you should NOT get your Tinnbunad made if they see especially shoddy workmanship coming from a particular shop. Their goal is to make sure this beautiful bunad is always made to the highest standard so that the outfits that get passed down from generation to generation are always the most correct and the most beautiful. There is a listing of who is willing to make what, so it is a perfect resource for someone who is interested in lining up for a handmade bunad from Tinn, whether they are making their own rosesaum or not.

This group was recommended to me by Rena Marie Aandalen of Rjukan. My connection with her was mentioned in a previous post and  I cannot say enough nice things about her and her willingness to help me find the information I have been looking for. She shared specific, detailed pictures with me- the kind I could not find alone- and they have been so helpful. Mainly, they have shown me that the “rosesaum” I had done was not quite right. I discovered this 7/8 of the way through the 6 meters I was making, so this was both good news and terrible news! Yes, I will redo it all sometime. Maybe not this summer, but it will have to be redesigned. I am very grateful to have a better idea of what I am supposed to be doing than I had when I began. Looking at full-length pictures of a Tinn bunad is not quite enough to get it right. Many thanks to those who have helped along the way!

There is a short video of Rena explaining how rosesaum is stitched here.

Below I will show some examples of the work that shows up in the Facebook group, some of it old and some of it new. You can get a feeling for the work involved, the stitching style, the colors used, and the variations within rosesaum. For more examples, see the Pinterest board mentioned and the other links.

En ufullstendig historie, beskrivelse og veiledning som det gjelder den spesielle stilen fra Tinnområde i nord-Telemark.

Det nydelige broderiet som finnes på sæelene, forkleet og stakken av en Tinnbunad heter «rosesaum». Det er nøkkelen til og underskriften av denne bunaden og sitt tilstedeværelse er ikke omsettelig. Hver kunstner imidlertid er tillatt å ha sin egen stil innenfor (litt vage) begrensninger. Å definere rosesaum har vært litt kinkig. Da jeg begynte prosjekten i 2013 var det nesten umulig for meg å finne detaljerte eksempler fra Tinn på internettet; nå er de lett å finne bilder på Facebook¹ og Pinterest². Jeg skal oppdatere dette blogginnlegget av og til fordi den er en levende kunst om hvilken jeg fortsetter å lære.

På begynnelsen
Først, en kort historie om broderiet. Hvis en søker etter «rosesaum» på Digitaltmuseum vil en finne eksempler på fargerik, kurvet, virvlende ull søm på alt fra duker til sokker.

Rosesaum i Tinn begynte omtrent 1850 som en kunst inspirert av rosemaling- den nydelige, rike dekormalingen Telemark er kjent for. Rosemaling utviklet i Norges (og Sveriges og en del av Nederlands) landlige daler som en folkekunst ekko av de barokke og rokokko stilene som var populære i europa på slutten av 1600-1700-tallet, og hvert område hadde sin egen stil av dette kunsthåndverk³.

Dekorativ stilen fra Telemark, som er fargerik og rennende, er gjengitt ikke bare i maling, men også i ull broderi og andre medier som for eksempel tinn⁴. De viktigste designelementene er C’s og S’s som er ofte tilkoblet, levende farger og aysmmetri i mønsteret generelt. Norge har rike jernoksid innskudd som har påvirket malingene som var tilgjengelige mange år siden, og rosemaling og rosesaum begge bruker nyanser av rødt som en viktig del av fargervalgene.

Utvikling
Slik broderi utviklet og vokste i nord-Telemarks dalene. Broderiets mønstre for bunadene begynte å settes i andre deler av Norge. I dag ses de med få variasjoner på mange steder. I motsetning er rosesaumen som brukes på en Tinnbunad forventet å vise små forskjeller og hver og en av dem er en demonstrasjon av individet som skapte den.

Øystein Haugen skriver at «Tinndølen brukte sin kreativitet og utviklet…  nye og banebrytende retninger innenfor kunstformer som rosemaling (Lurås-maling) og folkemusikk (Dahle-spelet). Også innenfor områder som byggeskikk, kunsthåndtverk og folkedrakter utviklet Tinndølene spesielle kvaliteter. For eksempel er Tinnbunaden for kvinner godkjent med en ”fri rosesaum” som gav rom for individuelle uttrykk.»⁵

I Norges bunader og samiske folkedrakter (1993), som er en veldig viktig bok om emnet, skriver Heide Fossness om en samtale med to kvinner hvem har behersket denne «avansert(e)» rosesaumen. De er fra Rjukan og heter Anne Marie Aarstad og Åse Ingolfsland. Boken er opphavsrettslig beskyttet og jeg har begrenset rom, derfor skal jeg ikke sitere hele samtalen, men jeg anbefaler at du leser side 123 hvis mulig fordi de gir svært verdifull informasjon deri.

Hovedpunktet er at Tinns rosesaum begynte litt mer enn 100 år siden (dette sies i 1993), er sydd i henhold til ens egen smak, er en hjemmelaget erstatning for jacquard og damask silkebånd som ble brukt på den forrige Tinnbunad (skjælestakken), stakkens og forkleets grenser er begynt i midten og er sydd til en side og deretter den andre så at de er refleksjoner, broderiet er ofte- men ikke alltid- sydd av et familiemedlem for et annet familiemedlem, og Anne Marie sier at når hun er ferdig med 6 meter saum som kreves for én bunad er hun så glad i og knyttet til den at den føles som en del of hennes familie og det «kan være litt vanskelig å levere den fra seg».
(Jeg skjønner!)

I dag
I dag er kunstens teknik og skjønnhet lært i små grupper på og omkring Rjukan og andre deler av Tinn kommune. De samle seg rundt langbord (og kunne ta på seg forstørrelses hodestropper?) og gir uformell eller formell undervisning om materialene, designet og alt som tilhører prosjekten så at en mor, tante, bestemor, grandtante eller ønkel kan gi en gave av skjønnhet, personlig ofre, en forkjærlighet for Norge og individuell stil til et kjært familiemedlem.

Det er vanlig for en bunad å ha rosesaum av én person og mønsteret skapte av en andre og bunaden selv skreddersydd av en tredje person. Faktisk, hvis du eier en Tinnbunad, så kan du besøke Tinnbunaden og Skjælestakken⁶ Facebookgruppe og dele et bilde av bunaden. Det finnes mennesker som kan hjelpe og si hvem sin saum den er eller hvem skapte mønsteret eller hvem var syerske, særlig hvis du kan gi et par hint til den første eierens byen.

Denne gruppen er meget hjelpsom som regel. Den er laget opp av mennesker som elsker disse vakre bunadene. De er villig å hjelpe oss som har spørsmål (som er ofte litt rare), og de deler bilder og informasjon med alle som er interessert. Det finnes spesialister for alle deler av bunaden, sølje inkludert.

Den er en «lukket» gruppe, men medlemmene er snille så bare si  hvis du ønsker å bli med. Hvis de har sett dårlig utførelse fra en spesifikk butikk, så skal de gi en advarsel til gruppen. Målet er å sikre at denne nydelige bunaden er alltid laget til den høyeste standarden så at bunadene som er arvet av neste generasjonen er alltid de riktigste og de vakreste. Det finnes en liste for hvem kan lage hva så gruppen er en god ressurs for noen som er villig å stå i kø for en hjemmelaget bunad fra Tinn, uansett de planlegger å sy sin egen rosesaum eller ikke.

Gruppen ble anbefalt av Rena Marie Aandalen fra Rjukan. Hvordan vi traff ble beskrevet i et forrige blogginnlegg og jeg kan ikke si nok om hennes vennlighet og villighet til å hjelpe meg finne informasjonen jeg har søkt etter. Hun delt bilder av detaljer- typen jeg ikke kunne finne alene- og de har vært meget hjelpsomme. Hovedsakelig har bildene viste meg at  “rosesaumen” jeg har gjort er ikke helt riktig. Dette oppdaget jeg da jeg var 7/8 gjennom de 6 meter jeg arbeidet på; det var begge godt og forferdelig nyhet! Ja, jeg skal gjøre alt igjen, en dag. Kanskje ikke i sommer, men den må redesignet. Jeg er takknemelig å ha et bedre bilde enn jeg hadde da jeg begynte den første gangen. Å se på et full-lengde bilde er ikke nok for å gjøre bunaden riktig. Tusen takk for alle som har hjulpet på veien!

Det finnes en video av Rena å forklare hvordan rosesaum er sydd her.

Nedenfor kan dere se eksempler av det som er vist i Facebookgruppen. Noen er nye og noen er gamle. Dere kan se litt mer om arbeidet som kreves, saumens stil, fargene som brukes og variasjonene i rosesaum. Hvis en ønsker å se mer, så sjekk ut linkene nedenfor.

Hvis dere har forslag eller spørsmål eller korreksjoner, vær så snill, si!